Knut Hamsun som forfatter

Hamsun mente at den realistiske/naturalistiske dikningen var uinteressant fordi de satte menneskene inne i en bås, hvor alle skulle handle likt og følge naturloven. I naturalismen var det ikke så viktig å se på enkeltpersonene men på den store nøden i samfunnet og samfunnsproblemer. Hamsun ville heller fokusere på hvert enkelt individ. Han ville gå inn i hver enkelt person og følge hver persons psyke. Han ville ha en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle i hverdagen. Mange vil hevde at før Hamsun ble nyrealist, var han nyromantiker. Denne skriveformen er en slags reaksjon eller et opprør mot realismen og naturalismen.

Hamsun sine mannlige helter,som eksempel "vandreren", blir karrakterisert som "noe uten om det vanlige". Helten "vandreren" er en store sjarmør som lokker til seg alt som har bryster og går på to ben. Han er aldri redd for å si klart i fra sine meninger og bryr seg tvert imot om samfunnsklasser. Det blir mye ap og fanteri for å lokke til seg både penger og damer. "Vandreren" har også drømmer som han vil utføre. Men problemet er jo at han ikke har penger nok. Men han klarer det meste og får til det han vil med sin fule holdning.

Personene som Hamsun skriver om er veldig interessante. De er spesielle og man vet aldri hva de kommer til å gjøre neste gang. Det blir spenning og dramatiske vendinger i det Hamsun skriver.


Mvh
Stine Marie <3