Hoover hadde en drøm om at USA skulle triumfere over fattigdommen. Så i 1928 hevdet Hoover at USA var ”nærmere den endelige triumfen over fattigdomen enn noen land noen gang i historien”. Det republikanske partiet nominerte ingeniøren og handelsminister Herbert Hoover til president. Hoover var sett på som en av de mest lovende teknokratene i hans generasjon. Han var den eneste personen som ble valgt til president i USA som tidligere verken hadde holdt nasjonale eller statlige verv eller var en seirende general i krig. Året 1929 ble Hoover USAs 31 president. Hoover spilte en betydelig rolle for å avhjelpe nøden etter den første verdenskrigen.
Drømmen til Hoover ble knust, og USA ble rammet av økonomisk krise som kastet mange milioner ut i arbeidsledighet og hungersnød. Det store børskrakket i 1929 kom til å prege resten av regjeringstiden til Hoover. Folk mistet troen på han og mistet tillit. President Hoover var motvillig til at staten skulle støtte de fattige med penger, fordi han mente at det ville ta fra dem lystet til å jobbe. Hoover og hans regjering stod for at staten skulle spare penger og begynne å investere igjen. Så rentene ble satt opp i bankene. Da ble det umulig for bedrifter og vanlige folk å nedbetale lån eller låne penger for å komme seg ut av den store nøden. Mange folk i ettertid mener at Hoover skulle satt ned rentene i bankene, slik at folk kunne få kommet seg opp på beina igjen. Men det virket som om Hoover kun ville være større og mektigere enn andre land, så han fokuserte mest på de rike i landet. Han ønsket å få tilbake tilliten fra de rike igjen slik at de hadde lyst til å investere igjen.
Regjeringstiden hans ble utløpt året 1933 fordi i 1932 tapte han presidentvalget til Franklin D. Roosvelt. Roosvelt kom til å bli president i året 1933.
Han døde den 20. oktober i 1964.
